I året 1814 opplever Norge et av sine største merkeår noensinne. Dette året ble unionen mellom Norge og Danmark oppløst. Vi fikk egen grunnlov og kom i union med Sverige. Skriftspråket var da dansk, mens de fleste snakket norske dialekter. I 1830-årene begynte diskusjonen for alvor om Norge skulle ha et eget skriftspråk. Striden om skriftspråket handlet mye om hvordan det moderne Norge skulle formes. Nasjonalromantikken fikk mye å si. Striden sto mellom tre parter; de som ville beholde dansk som skriftspråk, de som ville gradvis fornorske dansken og de som ville skape et helt nytt skriftspråk med utgangspunkt i norske dialekter.
Dikteren Johan Sebastian Welhaven drev også på med språkforskning og var en av de som kjempet for å bevare det danske skriftspråket. Argumenter for å bevare dansk var blant annet at dansk var brua videre sørover til Europa for å holde kontakten med europeisk kultur og han mente at Norge ikke hadde sterk nok kultur til å kunne danne sitt eget nasjonale språk. Selv var Welhaven stolt over å kunne dansk og med seg hadde han flertallet av de som allerede kunne skrive og lese dansk. Hvorfor skulle man begynne å rote med det skriftspråket man hadde brukt i så mange år?
Så hadde man de som ville gradvis fornorske det danske. I spissen for dette var Wergeland, Asbjørnsen, Moe og Knudsen. De ønsket og bytte ut en del av de danske ordene til norske. Eksempler på dette er sort til svart, skridt til steg og børn til barn. Wergeland mente det var viktig å fornorske språket på grunn av folkeopplysning og for å styrke Norge til å bli et sterkt og kulturelt selvstendig demokrati.
Til slutt har vi den norske historikeren Peter Andreas Munch og språkforsker og dikter Ivar Aasen. Munch mente at dersom det skulle skapes et eget norsk skriftspråk skulle det bygge på norrønt, men samtidig var han godt fornøyd med det danske skriftspråket. Ivar Aasen derimot mente at gammelnorsk og de mange dialektene som fantes i Norge burde være grunnlaget for det nye språket. Aasen reiste rundt i Norge og samlet så mye informasjon om dialekter som mulig. Hans store mål var å skape en nasjonal identitet.
De som fikk gjennomslag til slutt viste seg å bli Knudsen og Aasen. I dag har vi to offisielle språk. Knudsens bokmål og Aasens Nynorsk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar